– Jeg har flere søskenbarn som har gått her før, og som alltid har snakket veldig positivt om Bildøy.

‍

Slik innleder Mathias sin historie om Bildøy. Han endte selv opp på Lovsang – som matcher bra med interessene hans. Sang og musikk har nemlig alltid betydd mye for ham. Allerede som sjuåring startet han med trommer, og spilte tidlig trommer i Volda frikirke.

På musikklinja på videregående begynte han også å synge.

– Det var der jeg oppdaget at det var kjekt å synge. Vi måtte ha sang som bi-instrument i førsteklasse, og på andreåret begynte jeg med sang på kulturskolen, og det tredje året hadde jeg sang som hovedinstrument på videregående.

Siden har han også vært forsanger i menigheten sin, og i andre sammenhenger.

Der hadde han også et ungdomsfellesskap som har hatt stor verdi for ham. Senere begynte han også i ungdomsarbeidet i pinsekirken.

– Hva har det betydd for deg?

– Det er trygt å ha noen å snakke med, som man kan prate med og søke Gud i lag med. Snakke om ting en lurer på innenfor tro.

‍

Veien videre

Etter tre år på musikklinja følte han seg fortsatt ikke ferdig med musikk, og han hadde spesielt lyst til å utvikle sangen videre.

– Mitt mål var å skrive en sang her, og få gitt ut den. Og det har jeg klart.

– Hvordan var den opplevelsen?

‍

– Selve prosessen med låtskriving gikk ganske fort, egentlig. Så går det lenger tid for å få den helt ferdig og gi den ut. Det var godt å kjenne at Gud var med. Jeg kjente veldig at han virket i den prosessen.

‍

Mathias beskriver selv opplevelsen som «litt surrealistisk»,og at det ga mersmak.

‍

– Det var veldig stort å få lov til å lage en sang til ære for Gud.

Her kan du høre sangen Mathias har skrevet: I Ditt Tempel

På Lovsang er de ofte i kapellet og spiller sammen. I starten var det mye fokus på tekstene, og hva som gjør en lovsang bra, forteller han.

– Er det mer fokus på Gud eller på meg, sier Mathias er et relevant spørsmål.

Linjeturer

Med klassen dro han også til Kristiansand og arrangerte lovsangskveld på Frikstad bedehus. Det gjorde det lettere å bli trygge på hverandre, sier Mathias.

Senere var de en uke i Israel sammen, der de fikk lovsynge i Immanuelkirken i Tel Aviv. Det ble noen rolige dager i varmen, med sol på stranda. De filmet også innspillinger av noen av de egenskrevne sangene mens de var der, i idylliske omgivelser og fint vær.

Opplevelsene i løpet av året har hatt betydning for ham.

‍

– I løpet av året har jeg fått en mye større lengsel til å søke Gud i lovsang og bønn. Bønnefellesskapet har gjort at jeg har vokst enda nærmere Jesus, og fått en enda dypere relasjon til ham. Jo nærmere jeg kommer Jesus, jo mer kjærlighet får jeg til de rundt meg. Og kjenner at Gud virker gjennom meg.

Frimodighet

– Hva er det viktigste du har lært på Bildøy?

‍

– Jeg har lært å være mer frimodig. Jeg kom hit uten å kjenne noen, og det var virkelig utenfor min komfortsone. Mange innrykksreaksjoner. Jeg kjenner at jeg har vokst som person, i møte med andre.

‍

Mathias forteller at han har blitt mer moden som person, men også i troa.

– Jeg har også fått mindre menneskefrykt. Ikke at jeg hadde spesielt mye fra før av, men vi har blitt så trygge på hverandre her, med et trygt og godt miljø, der vi kan snakke åpent om ting, og om Gud.

Neste år blir han å finne på Tjeneste-linja, hvor han får tatt det han har lært i år ut i praksis.

– Har du noen siste kloke ord?

– Nei, det er jeg dårlig på. Aldri vært god på det.

‍

– Da har du med andre ord noe å lære på andreåret.

‍

– Ja, virkelig, jeg ser fram til det. Halvveis i førsteåret kjente jeg meg ikke ferdig, i alle fall, og tenkte at jeg gjerne skulle gått ett år til!

‍