Marcus ønsket å lære mer om hva den kristne troen går ut på.
På Bildøy er det hvert år en gruppe med stipendiater, som har som oppgave å gjøre bibelskolen til et godt sted å være for studentene – både åndelig og sosialt.
«Stippene» har gått ett år på Bildøy allerede, men velger å bli værende enda et år.
I vår tok jeg en prat med en av dem. Han heter Marcus Kverneland Andersen, og gikk på Credo. Dette året har han fått ansvaret som miljø-stipendiat.
– Hva motiverer deg til neste år?
– Det er å legge til rette for et godt år for neste års kull. Jeg ser året som jeg har hatt, og hva mine stipper har betydd for meg. Det er en god plass å være, et fint fellesskap, så det å være med på det, og hvordan det skal se ut, er en veldig fin ting.
Før Marcus begynte på Bildøy, gikk han i lære som tømrer. Underveis i læretida begynte han å tenke tanken om å ta et år på bibelskole. Han ville lære mer.
– Hvorfor jeg tror, hva jeg tror. Bli litt mer grunnfestet, reflekterer han.
Lærespørsmål om dåp og nattverd er noe av det han nevner. I undervisningen har de drøftet ulike syn, og forsøkt å finne ut hva Bibelen sier om saken.
– Det har vært til god hjelp i en del spørsmål jeg har strevd litt med.
Han har også fundert en del på hva det vil si å være en kristen, og hva det kristne livet egentlig består av.
– Jesus sin forståelse av loven er den vi bør kikke på. Elsk Gud og elsk nesten – det ser vi at hele loven hviler på. Fordi vi er frelst til et nytt liv i etterfølgelse, så innebærer det å elske våre neste, våre medmennesker, på alle punkter i livet. Det å tjene hverandre er en viktig ting.
Tidligere har han erfart at de åndelige rutinene han forsøkte å holde, ikke satt seg skikkelig. Det fløt ut.
– I en hverdag blir det det som er igjen av dagen som blir igjen til bibellesing, og en kjapp kveldsbønn før man legger seg. Det satt jeg veldig pris på da jeg begynte på Bildøy, med åndelige disipliner.
Han fortsetter:
– Vi har en halvtime med stilletid hver dag, og det har blitt en veldig fin rytme som skolen legger til rette for, en tid til bibel og bønn. Når jeg kommer tilbake til hverdagen, så blir det å sette av tid til bibel og bønn noe jeg vil gjøre.
Fellesskapet på skolen er noe han trekker fram.
Mange av studentene samler seg i grupper, og snakker sammen om tro, liv og ting som er vanskelige. Syndsbekjennelse har blitt en naturlig del av dette.
– Jeg var litt skeptisk i starten, innrømmer Marcus.
Nå er han likevel ikke i tvil:
– Det har vært en helt fantastisk ting. Det å kunne bekjenne synd for hverandre, og ha en god praksis på det, er nok noe jeg har lært mye av.
Om bare noen uker er han for alvor i gang med sitt andre år på Bildøy.
Etter det ser han for seg å snekre litt igjen. Han ønsker å leve i aktiv etterfølgelse, og ta vare på det han har fått av rytmer og vaner.
Helt fremmed for å tjene i en menighet en gang i framtida, er han heller ikke.
Ofte snakker man om året på bibelskole som «det beste året i livet».
På Bildøy pleier vi i istedenfor å si at det beste ligger foran - det beste er ikke noe du gjør deg ferdig med etter et år på Bildøy.
Vi ønsker heller at at året på Bildøy blir til utrustning og glede for resten av ditt liv.
Til et liv «nær Jesus, nær livet».
