Lea Severine har satt stor pris på alle samtalene som har oppstått på grunn av undervisningen.
Hver februar spres Bildøy-studenter rundt omkring i verden. Mens Internasjonal oppholdt seg på Filippinene og KRIK i Kenya, var Lovsang og Credo på hver sine turer i USA.
Med en vel overstått linjetur har man kommet et godt stykke inn i skoleåret. Før avreisen tok jeg en prat med en av årets Credo-studenter for å høre om hvordan året på bibelskolen hadde vært så langt.
Lea Severine Lande Dybvik snakker varmt om det hun har fått være med på – helt fra start:
– Jeg opplevde å bli tatt imot med utrolig mye kjærlighet, av folk som virkelig ønsket gode relasjoner.
Mens hun gikk på videregående, fikk hun et godt inntrykk av flere bibelskoler, og lenge var hun usikker på hvor hun skulle ende opp.
Ønsket var å vite mer om hva hun tror på før studietida.
– Man vet at studiet kommer, med studievenner som ikke er kristne, forklarer hun.
Lea Severine ville utforske og tenke mer gjennom hva hun tror på og står for. Nå beskriver hun det som «Guds ledelse» at hun endte opp på Bildøy. Samtidig understreker hun at hun tror bibelskole er bra, uansett hvilken.
Lea Severine kom med forventninger om mye undervisning og gode samtaler om tro og liv, men sier at det har overgått forventningene. Hun er full av lovord om lærerne.
– Disse lærerne, de er så fantastiske, forteller hun entusiastisk.
Hun synes det har vært flott å kunne stille spørsmål om stort og smått, og få så gode og gjennomtenkte svar.
Både fellesfagene, det vil si bibeltimene som alle linjene har, og timene på Credo har inspirert.
Hun trekker blant annet fram fellesfaget «Kjernetekster i GT», hvor de går gjennom de sentrale bibelhistoriene i Det gamle testamentet.
På Credo falt Efeserne i smak, og nylig har de begynt på Johannes’ åpenbaring. Det har engasjert studentene.
– Vi har sittet på ettermiddagen og diskutert. Vi må snakke videre om det.
Høydepunktet var da gjesteunderviser Knut Kåre Kirkholm underviste om Jobs bok. Flere på Credo synes det er spennende med gresk og hebraisk, og benyttet muligheten til å stille spørsmål om grunnteksten.
Det er ikke bare i undervisningen at Bibelen er i bruk. For Lea Severine har bibeldrøsene hver søndag ettermiddag betydd masse.
Da samles en gruppe studenter og leser et bestemt kapittel, eller kanskje bare noen få vers, før de stiller spørsmål og snakker sammen.
Tidspunktet er ikke helt tilfeldig.
– Det klaffer godt med søndagskaffe og kake, forteller hun.
Slike samtaler har hatt aller størst betydning for året, og hun kjenner seg igjen i noe en medstudent satte ord på:
– Det jeg sitter igjen med så langt, er samtalene, men samtalene kunne ikke ha kommet uten undervisningen, gjengir hun.
Dette året har gitt mersmak, og til høsten skal Lea Severine reise rundt med Bildøy-teamet til skoler og festivaler. Det ser hun fram til.
I år har hun nemlig satt stor pris på gjengen på Tjeneste, og synes de har stått fram som gode forbilder.
– Jeg ser fram til å være til stede sånn som Tjeneste har vært der for meg. Nå har jeg et år hvor jeg får så utrolig mye, og da blir det fint å gi noe tilbake.
Hvordan veien ser ut videre, vet hun ikke, men hun har et kall til å reise ut som misjonær.
– Jeg vet ikke så mye om det ennå, men Gud kommer til å veilede meg, avslutter hun.
Ofte snakker man om året på bibelskole som «det beste året i livet».
På Bildøy pleier vi i istedenfor å si at det beste ligger foran - det beste er ikke noe du gjør deg ferdig med etter et år på Bildøy.
Vi ønsker heller at at året på Bildøy blir til utrustning og glede for resten av ditt liv.
Til et liv «nær Jesus, nær livet».