Sara Charlotte var sikker på skolevalget, men å bestemme seg for linje ble en større utfordring.
– Jeg har ikke peiling på hvordan jeg hørte om Bildøy, men jeg har bare alltid tenkt at jeg skal gå her, forteller hun.
Etter et halvt år på skolen setter vi oss ned for et intervju. Når hun lufter tanken om at hun kanskje ikke har forberedt seg godt nok, kan jeg berolige henne med at jeg antakeligvis heller ikke har det. Vi var med andre ord på samme linje.
Mer om dette med linje:
– Jeg begynte på lovsang og var fortsatt usikker, men jeg fikk en ro over valget, og angrer ikke.
På begynnelsen av året hadde de undervisning om hva lovsang egentlig er, og det synes Sara Charlotte var veldig fint. Snart begynte de å øve på opptredener, dra på konserter, produsere egen musikk og ikke minst skrive egne lovsanger.
– Jeg har skrevet Min Styrke.
Hun utdyper videre:
– Det er utrolig flott å bruke mer tid på noe man kan gjøre for å ære Gud, og lede andre mennesker.
Man kan melde seg inn i lovsangsteam uansett hvilken linje man går på. Da synger man på onsdagsmøtene, som studentene selv arrangerer.
– Det er fint å bli utfordret på ting som er utenfor komfortsonen. En åpning eller en tale på møtet, eller bare si velkommen i døra.
Min Styrke kan høres på Spotify her.
Selv om Sara Charlotte følte at hun valgte riktig linje, var det ikke bare lett å starte på en ny skole med rundt 90 andre.
– Det var tøft de første ukene. Det var et sjokk med så mange nye på én plass. Jeg vurderte å slutte, fordi det var så mye.
Men det snudde snart.
– Når man kommer over kneika, blir det knallgøy, stadfester hun.
Noen takler det nok helt fint, andre ikke, tror hun. Det er forskjell på folk.
Når jeg spør om hva som har vært spesielt verdifullt med året så langt, svarer hun raskt.
– Det er mange meningsfulle samtaler om Gud og tro, og generelt ting vi lurer på om vårt trosliv, og det er utrolig kjekt at det har blitt sånn. Det var ikke sånn i starten.
Slik er ikke Sara Charlotte vant med.
– Jeg er ikke vant med det fra før, og hadde ikke vært så interessert i det for et år siden, men nå synes jeg det er kjempekjekt.
I løpet av høsten har hun fått erfare hvilken kraft det er i bønn, og opplevd flere bønnesvar.
– Før har jeg bare bedt kjapt før jeg legger meg. Men her har jeg satt meg ned og ikke hatt forstyrrelser, og god tid. Det har jeg merket forskjell på. Ikke «rushe» bønn, men ta seg god tid. Det er lett at det blir «Kjære Gud, jeg ber om en fin dag», men det er fint å være tålmodig i bønn.
God tid er det også i et bibelskoleår til å gjøre det man selv har lyst til.
– Hva bruker du fritida på?
– Sykt gøy å spille bordtennis, selv om det har blitt en del 11– 0 og bading, forteller hun.
På skolen er det tradisjon for at man må bade ute i sjøen hvis man taper uten å ha fått et eneste poeng.
– Jeg har badet tre ganger, men har tapt enda flere, ler hun. Det har blitt forbedring, men folk er veldig gode.
– Hvem vil du anbefale Bildøy til?
– Til folk som ønsker et sosialt år, hvor man får brukt tid på å vokse i tro til Gud. Du kan tvile på troa di og ikke være en «knallgod» kristen, og likevel begynne her. På Bildøy blir man utrustet til å vite mer om hvorfor man er kristen, og å få gode rutiner i hverdagen.
Én ting synes hun det er spesielt viktig å få fram.
– Man må ikke være den perfekte kristen for å begynne her. Ikke gru deg fordi du ikke kan så mye, fordi vi kommer her for å lære mer.
– Men om du kan mye, må du bare begynne her uansett, smetter hun inn.
Ofte snakker man om året på bibelskole som «det beste året i livet».
På Bildøy pleier vi i istedenfor å si at det beste ligger foran - det beste er ikke noe du gjør deg ferdig med etter et år på Bildøy.
Vi ønsker heller at at året på Bildøy blir til utrustning og glede for resten av ditt liv.
Til et liv «nær Jesus, nær livet».
